blogg.no » Sweet Bitter Words

Haunted

Oi, shit, gikk det så lenge mellom. Jaja. Sorry, Jon-Vegard :3

Først, hva som skjer etter to dager uten H-melk:

- Jeg kjøper fire liter, selv om kjøleskapet jeg bruker til vanlig er ødelagt og må dele plass med tre andre i ett kjøleskap.
- Middagen består av puffet ris med H-melk. Eller H-melk med puffet ris, hvis du vil rangere etter innholdsratio.
- Desserten er å ta det som er igjen av literkartongen og styrte det.

Nå har man også blitt sprekt menneske, og skaffet seg NTNUI-medlemskap. NEI, dette er ikke noe nyttårsforsett, jeg er bare glad i å klatre. Selv om buldrerommet på idrettsbygget er trangt dersom det er mer enn 5 stykker der, har klatretak fra 1970-tallet og er forbudssone for løskalk (ingen aircondition = kalkforgiftning?), er det litt morsomt å ha tilgang når naboene er klatrefreaks fra folkehøgskolen, og flere i klassen også driver med det.

Året starter bra, om ca 10 timer er det prerelease på et nytt sett i Magic the Gathering. Sist gang spilte jeg i 11 timer i strekk. Håper å rekke sushimiddag med OmBul denne gangen.



"WTF er Magic the Gathering?! Nerdegreier!" - Jepp, og er du ikke en gang litt nerd skjønner jeg ikke hvorfor du er her o.O Magic, eller MTG for short, er et kortspill der man inntar rollen som en "Planeswalker", og skal beseire andre Planeswalkers med arsenalet av trylleformler en har til rådighet. Det er faktisk ganske bra laget, og jeg anbefaler en liten kikk for alle fantasyfolk der ute. Link her.


Mens jeg var i militæret fikk alle plutselig dilla på pokémon igjen i en liten periode, fordi det er morsomt å mimre litt om barndommen med folk på sin alder. Jeg og en annen bestemte oss for å finne masse wallpapers med awesome pokémon og bruke dem i en tidsperiode som en slags tribute. Dessverre fantes det ikke SÅ mange kule wallpapers av min favorittpokémon, Haunter. Dette har plaget meg litt i etterkant. Så, i dag, fikk jeg impulsivt lyst til å bruke mine Photoshop-Skills på noe konstruktivt. Dere kan gjette dere til utfallet.

Photobucket

Og om noen mot formodning IKKE har lyst på en Pokémon på skriverbordet sitt (eksisterer det sånne folk?), så anbefaler jeg kunst fra Jacek Yerka. Han maler i en såkalt "Flemish" (jeg tør ikke oversette det) stil, med masse kreativitet og fantasi. Hvis jeg noen gang skulle ha et maleri hengende i huset mitt bare for å vise hvor rik jeg er, ville det vært et verk av Yerka. Bare se:



Hvis folk har lyst til å lese mer av det jeg skriver utenom den (sjeldent oppdaterte) bloggen min, kan dere gå til OmBuls sider og lese artiklene jeg og resten av vår herlige gjeng skriver her. Anbefales! (Jeg ser forresten at den late redaktøren min ikke har oppdatert lista til å inkludere de to siste numrene. Brb, skal mase litt.)

Until next time, adios.

"Happiness in intelligent people is the rarest thing I know." - Ernest Hemingway

The Long Way Home

Grunnlaget for dette innlegget er en sykkeltur som kunne gått skikkelig ille, men som i ettertid er veldig morsom å fortelle om. Nedenfor finner du copypasta av meldingen jeg sendte til husverten og flere andre som var på den samme festen i nærheten av Ranheim. Enjoy!

Ok, jeg vet jeg lovde å skrive denne for en stund siden, men jeg er lat. Historien handler om sykkelturen min hjem fra Ranheim den kvelden jeg plutselig forsvant uten at folk visste hvorfor (tror jeg).

Det at jeg dro var egentlig en impulsting, jeg hadde nettopp hatt sykkelen til reperasjon og var overlykkelig over å kunne sykle igjen, og til slutt var "Jeg vil sykle!" det eneste jeg tenkte på. Så jeg dro utendørs, og ble ringt opp av en annen venn som ville ha meg til Lade, pronto. Så jeg bestemte meg for å sykle til Lade. Jeg hadde _ikke_ peiling på hvor jeg skulle sykle for å komme meg til Lade, jeg visste bare at man skulle ta til høyre ett eller annet sted på veien.

Så jeg begynte å sykle, ned bakken, nedover mot E6. Til jeg stoppet og fant ut at jeg faktisk var halvveis på vei _ut_ på selve motorveien. Så jeg snudde og syklet den veien jeg trodde gikk ca rett retning. I neste kryss husket jeg at jeg måtte ta til høyre ett eller annet sted, og tok til høyre. Syklet 50 meter, husket at jeg ikke skulle ta til høyre _ennå_, og syklet tilbake og videre. Dette gjentok seg for hvert eneste kryss frem til jeg kom til et som på en måte virket kjent (jeg hadde nok aldri vært der før, tho').

Det var nok til at jeg bestemte meg for at dette krysset er THE KRYSS, der jeg skulle ta til høyre. Så jeg tok til høyre, og syklet i uvisst hvor lang tid, til veien svingte i retning tilbake mot Ranheim igjen. Dette ville ikke jeg ha noe av, så jeg fortsatte rett frem og ut i grøfta, og videre bortover en gresseng.

Helt til jeg kom til et relativt høyt gjerde. På dette tidspunkt var jeg ustoppelig og fast bestemt på at nå var jeg snart på Lade. Så jeg tok tak i sykkelen, kastet den over gjerdet, og klatret over selv. Reiste sykkelen opp, og satte meg på for å sykle videre, så ser jeg _enda_ et fuckings gjerde.

Her begynner hjulene i hjernen å spinne rundt. Jeg ser til venstre for meg, så til høyre for meg, og så rett ned og fikk bekreftet det jeg trodde. Jeg sto på togskinner. Og dette var togskinnene til alle tog som går ut fra Trondheim, mot Mo i Rana. Jeg rynket litt på nesen, tenkte "Meh...det er visst et stykke til Lade enda," hev sykkelen over neste gjerde, klatret over, og syklet videre.

Videre er hukommelsen min et lite svart hull, jeg har noen svake minner om at jeg sykler rundt og rundt et tre i frustrasjon over den daværende dårlige retningssansen min, og at jeg står på en stein og speider etter Tyholttårnet.

På mirakuløst vis kommer jeg meg til en bussholdeplass der det står folk. Jeg spør en av dem som står der om hvor adressen (jeg fikk adressen av han vennen) var. Han tenker seg om, og mens han tenker seg om, snur jeg meg litt og ser rundt. Og får et lite hjerteattack før jeg snur meg tilbake og sier "Takk for hjelpen!". Så snur jeg meg andre veien igjen, og dulter borti han som tilfeldigvis står rett ved siden av meg så han snur seg. Der står nemlig han vennen.

Vi blir enige om å møtes i byen, noe vi aldri gjør, og jeg sykler hjem og legger meg.

Håper dere ikke ble altfor sinte på at jeg dro, jeg har litt vanskelig for å stå i mot sånne impulshandlinger i beruset tilstand :3


LESSON LEARNED: Aldri ta med sykkel til fest. Du ender som regel opp med å sykle hjem igjen óg. (Eller i grøfta, på togskinnene, IKKE på Lade, etc.)

I mangel av andre bilder å vise dere (bortsett fra de rent imaginære), får dere en lolcat.

Hate // Create

Du føler deg veldig normal når du står opp klokka tre om natta og begynner å danse.

Fra folkehøgskole til militæret til nå har livet mitt gått på skinner. Høyhastighetstogskinner. (Wow, langt ord). Jeg har opplevd sykt mye på disse siste to årene, og det er vel kanskje grunnen til at denne bloggen har blitt såpass forsømt. Jeg skriver ikke så veldig mye nå når jeg har begynt på NTNU heller, det prioriteres skolearbeid.

OKEY DA, det prioriteres spilling og sosiale arrangement. Men etter dét er det skole, og etter der igjen kommer all alenetiden jeg fremdeles trenger for å få utløp for all den unormale oppførselen jeg ikke kan vise i det offentlige. Og jeg trenger mye alenetid. Derfor har det ikke kommet noe innlegg igjen før nå, og mest sannsynligvis kommer det heller ikke til å oppdateres så ofte her. But HEY, who cares.

Som du sikkert har gjettet, er døgnet mitt atter igjen fucked up, fordi jeg har akkurat litt for liten viljestyrke til å stå opp til rett tid om morgenen. Akkurat nå klarer jeg ikke å forstå at jeg kom meg gjennom militæret uten mer enn én anmerkning på forsovelse. Jeg savner faktisk militæret litt også, så rart som det enn høres ut. Der fikk man i hvert fall nok fysisk trening gjennom en normal arbeidsdag. Merk at jeg ikke har skrevet opp trening på prioriteringslista mi. Fremdeles lat.



Jeg ble tatt opp i OmBul (Omega Bulletin) nå i høst, som er avisa til linjeforeninga Omega. I intervjuet der ble det spurt om hva jeg helst ville skrevet om hvis jeg skulle kommet på noe på flekken. Svaret mitt var "Hvorfor jeg hater Ludo". Ok, så er "hat" et sterkt ord, men jeg misliker fremdeles Ludo. Og Yatzi. Og alle andre spill som bestemmes hovedsaklig ut i fra terninger. Du tenker vel noe sånt som "OMG, liker han ikke Ludo? Vi kan ikke være venner lengre". Kan prøve å forklare meg i hvert fall. Ludo og Yatzi er spill der man får et sett med regler, og kaster terning for å skrive opp/flytter etter resultatet på kastene. Det vil si, du sitter der med et fårete glis og lar spillet spille for deg. De strategiske valgene du tar er minimale. Tenk deg at det hadde vært en robot som spilte spillet for deg, og ved slutten fortelle deg "DU VANT!". Det føles ikke helt som din fortjeneste at du vant nå, sant?

Terningene og flaksen bestemte alt. Sånn føler jeg det hver gang jeg spiller Ludo. Terningene vinner, ikke jeg.

"Gud spiller ikke med terning" - Einstein




I dag har jeg eksamen i ITGK - IT grunnkurs. Jeg har ikke lest noe særlig, fordi programmering er ett av mine "talentfag", fag jeg kan uten å måtte lese. Jeg liker klisterhjernen min ^__^
I eksamen blir vi sikkert spurt om å lage ett eller annet slags spill. Før har det vært et slags snake-spill, og den siste øvingsoppgaven min var å lage et tekstbasert sjakkspill. I swear, hvis jeg får det til skal jeg implementere det i bloggen min så du får prøvd det ut. Jeg ble ganske stolt over resultatet :D
So, dere får ønske meg lykke til. Forhåpentligvis skal jeg også møte Anita. Hun har det visst ikke helt bra, stakkar.

Oppfordring til alle som ikke har gjort det enda: Lag dere gløgg og drikk den med nøtter og tørket frukt ved siden (ikke oppi koppen, it's not aesthetically pleasing).

Apes/Grapes

Jeg surfer youtube mye nå om dagen natten, for det meste for å lete etter sanger, morsomme vidoer, eller for å...hvem er det jeg lurer, det er fordi jeg kjeder vettet av meg. 2 uker hjemme sammenhengende er et par dager for mange. Ikke at det ikke er koslig og fredfullt å være hjemme en gang i blant, men nå vil jeg tilbake til basen. Der skjer det i hvert fall noe nytt hver eneste dag.

Jeg har ikke nevnt dette for alle enda, men jeg har kjøpt meg slakk line :D Fikk bare brukt den uka før jeg dro til Ørlandet, men jeg har store planer for senere bruk. Jeg fikk dilla på slakk line da jeg var på folkehøgskolen i Gol, der vi hadde lina oppstramt nesten 24/7, og det bare var å øve når man ville. Nå driver jeg og øver på å hoppe, men det er ikke så enkelt som disse folka får det til å se ut som:



Awesome!


Forrige uke fant jeg en sang. Den heter for "The Duck Song" og er ganske morsom og litt irriterende. Har hatt den som nr.2 i spilleliste oppi hodet. Du vet, den spillelisten som sitter fast uten at du vil det, og som skifter sanger i ny og ne uten at du har den fjerneste kontroll, eventuelt noen fjernkontroll, over hvilke sanger som skal spilles når. Jeg burde navngi den spillelisten. Playlist of Glue, Playlist of...help meh?

Her er sangen forresten:




Så hadde jeg tydeligvis surfet nok, mente youtube. For i det jeg skulle til å søke på en ny sang å høre på, fikk jeg opp denne siden:



Jaok, får håpe de apene klarer jobben. Jeg har mine tvil o.O

"And one more question for you...got any grapes?"

Finally/Not Final

Dette er en del av nyttårsforsettet mitt. Var innom her for noen dager siden og la merke til at det siste innlegget mitt ble skrevet for over ett år siden. Tragisk.

Ohwell, tror egentlig bare det betyr at jeg har levd livet i stedet for å dokumentere det. Folkehøgskolen var awesome, savner fremdeles mange folk derfra. Håper å treffe dem på fjorårstreffet nå i Januar. Nå for tiden er jeg militærmann, allerede ferdig med rekrutten og det meste av fagperioden. Litt synd at jeg er i militæret når jeg først bestemmer meg for å starte å blogge igjen, siden det meste som skjer der er konfidensielt. Men hey, det betyr bare at jeg kommer til å blogge mer om ting som faktisk interesserer dere lesere.

Good for you? ^^


Når jeg først er halvveis inne på nyttårsforsetter, så har jeg i år bestemt meg for å ha nyttårsforsetter som er enkle å oppnå, men som kan gjennomføres mye bedre enn "minstekravet". Ta denne bloggen som eksempel. Jeg har som nyttårsforsett å "blogge mer enn jeg gjorde i fjor". Med dette innlegget har jeg allerede blogget mer enn jeg gjorde i fjor, men det betyr absolutt ikke at jeg skal stanse her!

Et annet nyttårsforsett er at jeg skal lære meg å løse Rubik's 4x4x4-kube. Noen vil kanskje være uenige her i at det er "enkelt å oppnå", men tro meg, det tar maks 12 timer for enhver person å lære seg den vanlige, og denne er ikke så altfor annerledes i fremgangsmåten.




Så skal jeg ha litt plass dedikert til Jon Vegard. Tror han har ventet på denne i...snart 2 år? xD Har alltid sagt jeg er treig, men nå overgår jeg meg selv her.

Quoter notatet han lagde den 23. februar 2009:

Once you've been tagged, you are supposed to write a note with 25 random things, facts, habits, or goals about you. At the end, choose 25 people to be tagged. You have to tag the person who tagged you. If I tagged you, it's because I want to know more about you.

Nå, jeg kommer naturligvis ikke til å tagge andre, fordi jeg fremdeles hater kjedebrev og fordi blogg.no ikke har tagge-funksjoner. (Heldigvis!) Anyways, here we go:

1) Jeg er ikke til salgs. (Med mindre du har en Tesla Coil)

2) Jeg synes det er mer fascinerende å lese om demoner og falne engler, enn vampyrer. Ouch, gjorde det vondt, twilight-fans?

3) Når det er sagt, vampyrserien "Rebirth" synes jeg er utrolig godt skrevet og tegnet.

4) Jeg drikker H-melk i en alder av 20.

5) Lårene mine er privatsone. Kiler noen meg der, dør jeg en sakte og smertefull død.

6) Jeg er sinnsykt paranoid til tider.

7) NOES, jeg burde skrevet noe bedre på nr.6. Det er lykketallet mitt D:

8) Jeg er en pirat. Arr!

9) Jeg føler meg tryggere i mørket enn i lyset.

10) Seriøst, 25 stykker? Damn...jeg begynner å skjønne hvorfor jeg aldri svarer på disse.

11) Akkurat nå har jeg nettopp spist pizza. Og er utrolig glad for det! Julemat no more!

12) Jeg trenger en ny klokke. Den siste ble ødelagt da jeg kastet den inn i en vegg. Rart at folk ikke lager robuste klokker lenger.

13) I just lost the game.

14) JEG KOM NETTOPP PÅ ET NYTTÅRSFORSETT: Slutte helt med å bite negler. Har vært flink i det siste, men det er flere ganger at jeg fersker meg selv i å løfte fingrene opp mot munnen.

15) Om verden var lagd av lego, hadde jeg vært en Rock Raider

16) Okai, dette begynner å ta lang tid. *Blir useriøs*

17) Jeg vil ha en monokkel.

18) Tusj, teip og tæl.

19) Jeg har på musikk når jeg dusjer, og synger med om det er ingen som hører på.

20) Nå gleder jeg meg til å være instruktør på styrevervskurs.

21) Har meldt meg inn i Amnesty som et prøveprosjekt.

22) Lurer på hvordan sykkelen min har det, siden den har stått ute siden 17. desember.

23) Også lurer jeg på om sykkelføret på Brekstad er ok nå.

24) <--- Fin dato å ha bursdag på. Spesielt i september.

25) Jeg samler på kvitteringer.


Jeg ble sliten av å skrive så mye. Her har du et lolcatbilde å kose deg med til neste gang jeg blir overmannet av skippertak-lysten:

Changing The Scene

Av masse forskjellige grunner har jeg ikke hatt sjansen til å skrive noe mellom August og nå. Én av grunnene er at tiden flyr her på Skaga (Hallingdal Folkehøgskule), en annen er at blogg.no har en tendens til å fucke seg opp akkurat de dagene jeg planlegger å skrive innleggene mine. Den er egentlig fucka akkurat nå òg (etter å ha skrevet litt så viskes det ut og ordet "null" kommer opp...WHY??), men jeg skriver alt på notepad i stedet og kopierer etterpå.

Om du vil vite hva jeg har drevet med i det siste, så finner du en slags oversikt på Hallingdal FHS sine hjemmesider. Så vil jeg skrive om det vi har gjort den siste uka: Julemarknadsuke. Jeg og Venke har skaffet oss fast deltidsjobb hos den gamle rektoren her, med 130 kroner i timelønn. Det kommer godt med når det skal kjøpes heiskort, nytt brett, truger, og ikke minst JULEGAVER. Både til meg selv og familie, vel og merke. Den ene tingen jeg har kjøpt til meg selv er en Laserpod Galaxies.



Jeg gleder meg til hele rommet mitt ser ut som en galakse med stjerner ^^ Om jeg har dilla på lasere og lysshow? OHYES!

Resten av uka har jeg lagd plakater, vært med på pepperkakebaking og pyntet opp mitt og ØT sitt rom. Andre folk har lagd en svær snømann utafor bygget her, og arrangert jibbekurs for ungdommer i Gol. I natt ble tidenes første "Skaga 12-timers" avholdt, som gikk ut på å kjøre flest mulig turer ned Golsbakken, parvis. Det ble ganske konkurransefylt, i og med at en del fra Valdres Folkehøgskule hadde meldt seg på og kjempet i teten. Seieren ble imidlertid vår, da Mikael og Øystein kjørte tre runder mer enn andreplassen. Antallet totale runder var forresten 329! Jeg er glad jeg var arrangør og bare måtte holde tellingen i to timer sammen med koselige Lise ^^

Nå venter jeg på kveldsmat nr.2, før ihvertfall jeg og Marte skal dra på TV-rommet og se på "Nightmare Before Christmas". Jeg gleder meg :D Minner meg forresten på at vi så Hjemme Alene i dag, og at jeg har fått importert Dahls julebrus fra trøndelag. Julestemning, sa du??

Jeg ville gjerne hatt med masse bilder fra skolen i dette innlegget, men mobilen min har ligget i koma siden September, og jeg har ikke noe annet kamera enn det som er på den. I mellomtiden bruker jeg den gode gamle W600i. Det skal sies at den mobilen er en av de mest robuste jeg har hatt, og funker like godt nå som for 5 år siden, da jeg kjøpte den. Men jeg savner tegningene mine på den andre mobilen T_T

Akkurat nå gleder jeg meg faktisk til å komme hjem til jul (det var ikke tilfelle i høstferien), for nå begynner det å bli en stund siden jeg har sett mange av de vennene jeg har vært dårlig til å holde kontakten med. Håper jeg rekker å treffe dere alle før jeg må dra tilbake hit igjen.

Kveldsmaten kommer visst fortere om jeg hjelper til, så da gjør jeg det.

~

Innenriks/Utenriks

Jeg klarte kunststykket å lukke Opera før jeg var ferdig med blogginnlegget. Ohwell. *Spiser en bit mørk sjokolade* Forsøk nr.2:

Jeg er fortsatt irritert på 4H Norge fordi de avlyste leiren midtveis i sommer. Hele svineinfluensaen er bare hysteri. Det kan sammenlignes med en liten ballong man får kjøpt til 5 kroner på en hvilken som helst billigbutikk, men blåst opp til abnorme proporsjoner og stilt ut i diverse aviser rundt om kring i verden. Salget av desinfeksjonsmiddel har tydeligvis skutt i været, så media er ikke de eneste som profitterer på dette.

For min del brukte jeg det bare da jeg skulle spise på leiren. Noe jeg ikke visste før i dag, derimot, var at man ikke skulle bruke det på åpne sår. Aha. Det var DER infeksjonen i fingeren min kom fra! Neste gang noen vil desinfisere meg, får de komme med UV-lys.

I det minste rakk jeg å treffe noen folk før jeg dro hjem, som denne utrolige gjengen:



Og vi rakk å ha et alumnparty med stilige hatter, ballonger (som vi sprengte etterpå), knallflasker og kake! Med tilhørende leker ute ved scenen så klart. Laget mitt vant runden der man skulle ta på seg en strømpebukse fortest mulig og ta den av igjen i stafett. Ikke bruk det mot meg.



Når jeg kom hjem og fikk sovet ut litt, begynte jeg å savne folk og angret på at jeg ikke hadde boikottet bussene og blitt der lengre. Litt seint å tenke på det akkurat da, så i stedet brukte jeg tiden på å lette min egen og andres stemning litt. Jeg har aldri hørt så mange ordspill på gris som etter den leiren der forresten.



Det tok imidlertid ikke lang tid fra jeg hadde kommet hjem til staten bestemte seg for at vi skulle dra et annet sted, som en slags trøsteferie for meg og ekstraferie for dem. Så vi dro til Kroatia, et land jeg ikke visste hvor lå før jeg fant frem nærmeste Atlas. Kroatia er et ganske interessant land, med masse historie og gamle slott. Det jeg kommer til å huske best fra den ferien der, derimot, er været. Om man liker store stormer som meg på en "desto større desto bedre"-måte, så er Kroatia ditt sted. Her fikk vi en variasjon av


Hagl


Styrtregn


Og lyn. (Nei, jeg har ikke tatt dette bildet selv. Google-importert uten toll.)

For min del var humøret ganske på topp igjen etter å ha kommet hjem. Kjøpt meg en grønn/svart/hvit shorts har jeg også gjort ^^ Nå er det også bare 18 timer igjen til jeg er FERDIG med å jobbe på Shell avdeling Høylandet O: Det kommer til å bli noenlunde merkelig, og jeg må gjøre om arbeidstittelen min på visittkortet mitt fra "Pølseselger" til "Unemployed".

Ellers blir jeg for tiden helt fascinert av musikkvideoen til "If I Know You" av The Presets. Det er den eneste sangen av dem som er noenlunde bra, har jeg funnet ut. Og "Uprising" av Muse burde alle tenåringer med respekt for seg selv høre. Ohdamn. Jeg blir 19 i år. Som er siste året mitt som tenåring. o.o Noooes! Gammel! På bursdagen min vil jeg ikke ha noen gaver, hverken fra de jeg kjenner lite eller kjenner godt. Om du virkelig vil markere dagen på ett eller annet vis, gi meg et håndlagd kort med noe du har tegnet på ene siden og en (helst lang og kreativ) hilsning på den andre. Jeg blir 1000x gladere for sånne gaver og kommer til å sende kort tilbake når det er jul :3

Fant forresten ut at jeg liker å skrive postkort. Har dere som skal ha fått dem, fått dem? Om ikke så drar jeg og henter den teleskopiske kløpinnen min i Vestfold, som jeg bruker til å true postkontoret i Kroatia med. Da tenker jeg de får det travelt!

No more blabbering, her er The Presets med "If I Know You":



Og alle andre kuene!

Yush

Tilbake. Why? Fordi jeg igjen ikke husker på hva jeg har gjort den siste måneden. Det skremmer meg at minnene mine forsvinner ut av hodet så fort. Så denne er for å nøste sammen det lille jeg husker, før det er for sent. Og minne meg selv på at jeg ikke må slutte å blogge sånn uten videre. Det er farlig.

So, hva har jeg gjort. Vært på jobb, i hvert fall. Og fisket frem noen av de styggeste platecoverne jeg har sett:


De her har klart å sette sammen et tradisjonelt danseband-cover med en fjortis-vri. Det går ikke an å feile mer.


Legg merke til at de "100% norske" hitsene har svensk tittel og tekst. Way to go!

Så har jeg stirret på denne plakaten, som befinner seg på de ansattes side av disken:


Heldigvis for lønnen min ser ikke kundene hvilken "vekst" pølsemerket Chef gir deg.

Og mens jeg har vært på jobb, har jeg hatt mer enn nok av tid til å lese avisen. Der står det også mye interessant:


Har DU stubbe i plena? (Haha, hva var det vi kom frem til at det betydde igjen, Lucy? ^^)


Her ble jeg dirty-minded. Må bare beklage.


Mona jo! O: Grats, I guess?

Etter all denne jobbinga fikk jeg lønn som fortjent(??). Jeg har for lengst mistet pengesansen min og ser bare på dem som harde legoklosser nå for tiden:





Jeg vet derimot at man kan bytte til seg ting for penger på et sted som heter "butikk". De har vi ikke så mange av her oppe, så det er vanskelig for meg å lære systemet. Vi brukte å ha to butikker, men den ene gikk konkurs, så nå går det attpåtil halvparten så fort for meg å lære greia! T_T

Så, jeg dro til butikken for å "handle". Det gikk ikke bra. Jeg ble bare sint når jeg fant noe jeg kanskje trodde jeg kunne like, og kikket på innpakningen for å finne ut hva det var for noe inni:









Fiberik? Selskaps sjokolade? Dronning sjokolade? Frukt musli? JON VEGAARD, GJØR NOOEEE!

Så, i stedet for å kjøpe noe dro jeg skuffet hjem. Jeg var litt sliten, så jeg fant ut at jeg skulle bare legge meg med én gang. Da jeg kom hjem, fant jeg derimot ut at jeg både var kastet ut fra huset, og at noen andre allerede hadde okkupert senga mi:



Så jeg reiste min vei, og fant et annet komfortabelt (Stemme i hodet: LIES!) sted å ligge:



Jeg sovnet der, etter en lang dag med krevende påkjenninger og slit.

Vømmøl

Egentlig skrev jeg et av de tristeste innleggene jeg til nå har fått til, men jeg forkastet det fordi det er så ulikt meg, og imot det jeg står for. Så i stedet kan jeg snakke om Vømmølfestivalen sist helg! Der var nemlig masse folk jeg ikke hadde sett på altfor lenge, og folk jeg ikke fikk sett selv om de var der (aka. Tvilling/Marthe). De jeg så mest av var mest sannsynligvis Mona, Signe, Tora og resten av søskenflokken Karmhus, og Trude den ene kvelden/natta.

Mye av helga gikk med på å kjøre rundt på folk for at de skulle få med seg at jeg hadde førerkort. Vel, egentlig ble jeg bare brukt som privatsjåfør som forventet. Men det hadde jeg ikke så mye i mot ^^ Den ene natta "ødela" Signe bilvinduet som var ødelagt fra før (men det visste vi ikke før Mona fortalte det etterpå), vi kjørte fra Mona et stykke, også badet Signe og Mona uten meg og Trude fordi...jeg vet ikke helt hvorfor.

Uansett, neste dag henta vi Tora på togstasjonen, og så var det Vømmølopptog. Klærne jeg hadde fått med av staten ble forkastet mot noen låneklær fra Karmhus, som var tykke bonde-ullklær. Været den dagen? Sol og 25 grader. Vahrmt =.=; Og Signe, som har så korte bein og blir så fort sliten stakkars, fikk sitte på ryggen min ca 3/4 av veien. En ganske realistisk bakerovn-simulering altså. Opptoget var egentlig ganske morsomt, spesielt siden jeg så en IDOON blant publikum xD

Dessverre (eller heldigvis?) tok jeg ingen bilder fra helga, siden jeg tydeligvis er elendig til å ta bilder. Heck, jeg kan egentlig slutte å ha med bilder jeg selv tar i det hele tatt, siden de er så dårlige. Fra nå av skal jeg bare stjele bilder fra andre, og aldri ta noen selv. Så her er noen fra opptoget stjålet fra nrk:

Skumle typene o.o

Her er vi miljøvennlige.

Jepp. Det er en campingvogn!

En _liten_ del av ruta.



På festen den kvelden møtte jeg mange andre kjente og kjære, de som kjenner meg vet at jeg er håpløs med navn, så jeg lar det være til hver enkelt å huske på om de møtte meg der.
(Unntatt Ellen, fordi hun er Limegrønn og fortjener hedersplass. Koselig å se deg igjen ^^)

Det må derimot nevnes at jeg klarte å bevege meg utenfor festområdet og fikk ikke inn igjen. Så jeg løp hele veien rundt til hovedinngangen hvor Mona ble med ut, så møtte vi ei jente som absolutt skulle over et gjerde og snike seg inn. Vi fant ut vi skulle være med for å se om det gikk, og det var nærmest bare å spasere over gjerdet - til vaktene kom. Der og da ante jeg ikke hva som skjedde, men jeg fikk visst til å holde en ganske saklig tale der jeg overbeviste vaktene om at vi _fortjente_ å få være inne på området. Yay ^^


Nå kjenner jeg kanten på den ene visdomstanna mi i munnen. Mona sier jeg ikke blir smartere av å få visdomstenner, og Gina ristet på hodet av forslaget, men jeg skal bevise det motsatte :3

Siden jeg ikke har lastet opp musikk på eviglenge, så gjør jeg det. Og for tiden trenger jeg motivasjonsmusikk for alle eksamenene. Derfor:

Marilyn Manson - Personal Jesus



JEG SAVNER GENSEREN MIN.

TED-ers

Klokka er snart halv ett, jeg har skrevet 832 ord, spilt fem runder kabal og to runder hjerter. Eksamen, altså. Dette blir det siste jeg skriver som en oppgave i norskfaget for i år, og for hele videregående. Kanskje for alltid. Og det er jeg utrolig glad for.

Jeg har drukket iskaffe igjen, så fingrene mine klimprer hakket kjappere enn normalt over tastaturet. Jeg drakk bare halve kartongen for ikke å få skjelve igjen, og det fungerte faktisk sånn noenlunde. I mens jeg skriver dette for å lette tankene mine mellom de seriøse slagene mellom meg og Microsoft Word, ser jeg rundt i klasserommet (jeg klarer å skrive uten å se på tastaturet, nanana :D) og merker at folk takler eksamen veldig forskjellig. Noen har allerede dratt og sier "Pytt, det er bare som en vanlig tentamen", mens andre, mer stressa, høres godt der de skriver med litt hardere tastetrykk enn vanlig.

Så har du folk som meg, som sitter her med et tomt blikk halvparten av tiden og stirrer ut over de andre uten å egentlig få gjort så veldig mye selv. Kanskje har jeg potensial til å skrive side på side med saklige argumenteringer og halvvittige kommentarer, men det betyr ikke at jeg kommer til å gjøre det.

For jeg er nemlig lat og kynisk. Hvorfor gjøre mer enn det som er absolutt nødvendig? Står det at man skal skrive 1000 ord på en oppgave, så kan du banne på at jeg skriver 1003, der de tre siste er punktumene i tankesetningen jeg formulerer på slutten som av en eller annen merkelig grunn telles som ord.

12.27, 25 mai 2009



En halvtime etter at jeg skrev det der begynte jeg å skjelve massivt og ble innmari ukonsentrert. Bra jeg hadde skrevet ferdig teksten allerede, og bare trengte se over o.o Ellers hadde nok avslutninga mi blitt ganske så dårlig. Om du er i nærheten av meg og ser meg kjøpe noe som helst koffeinholdig, løp og slå det ut av hånda mi eller noe. Save the day before it's too late! Å si at jeg aldri skal drikke iskaffe igjen blir litt deja vu, men jeg prøver likevel ><


I det siste har jeg begynt å se TED-videoer. TED står for Technology, Entertainment og Design. Det er en konferanse som pågår hvert år, der folk kan spre idéene sine til andre. Og tro meg, de folka der har store idéer. En gang skal jeg stå der og spre mine egne idéer. En gang...

Her er en TED-video jeg anbefaler dere å se:

Dan Ariely asks, Are we in control of our decisions?

Les mer i arkivet » Januar 2012 » Desember 2011 » Januar 2011
hits